Dag 3

Dagen begynte med en tur innom det kristne opplysningskontoret, der vi kom i snakk med en hyggelig, tysk dog katolsk nonne hvis informasjon om de kirkelige aktiviteter i byen ble mottatt med entusiasme. Derfra beveget vi oss inn i det armenske kvarter og besteg Sions berg. Vi var også innom Jomfru Marias krypt, mens forsøket på å finne Kong Davids grav mislyktes. Tristan hadde en emosjonell opplevelse og ville ikke gå på Holocaust-muséet.

En arabisk drosjesjåfør kjørte oss så gjennom noen arabiske slumområder og opp til Oljeberget, der Jesus og Hans disipler ofte var samlet. Bob Dylan har også vært der, vet vi. Deretter spaserte vi ned berget, innom Himmelfarts-kapellet og ned til Getsemane. Akk, å få se denne vakre hagen og den tilhørende kirken, bygget der Kristus var så bedrøvet og der Han ble forrådt. Det var ikke så dyrt som vi trodde dag 2. Det var gratis.

Etter en kopp myntete i det kristne kvarteret ville vi få med oss avslutningen på shabbaten, og fant et hustak med nydelig utsikt over klagemuren. Da shabbaten så var over fyltes gatene med glade jøder som sang, spilte og endelig fikk tatt seg en sigg.

På det som har blitt vår stamkiosk (med servering) kom vi i prat med en ung amerikaner ved navn Zacharya, som nylig hadde flyttet til Israel etter en religiøs oppvåkning og blitt en na nach, eller hippiejøde som Tristan valgte å tiltale ham. Zack og Tristan diskuterte gammelhebraisk grammatikk og uttale, og ellers gikk debatten rundt grisefarmer, peyos, nozirittisk kampsport, Israels uunngåelige ekspansjon, flerkoneri før versus nå, Gemara og konvertering. Apropos konvertitter, ble vi dessuten presentert for Zacks landsmann, en rødnakkejøde fra Kansas ved navn Erik som loffer rundt i Jerusalems gater.

Tristan ved Maria-kirken i det armenske nabolag.

Deilig gresk-armensk salat med pitabrød

En vindfull utsikt fra Oljeberget.

I Israel blir man ikke tauet, men kastet.

Stenseng vil være Zimmermann.

Tristan synes kaktusene er pene.

Stenseng i Getsemane-kirken.

Getsemane er jo kick ass.

Hashamayim!

Shabbat mincha ved hakotel.

Unge jødiske musikere.

Kick ass falafelsted, med rebbe Schneerson på veggen.

Vår kioskvert Moshe med hans katt Bamba.

Tristan med en na nach (Zacharya) på Moshes kiosk.

Rødnakkejøden Erik.

Dag 2

Vi sto opp tidlig og startet dagen med å gå Via Dolorosa baklengs; fra Golgata gjennom det muslimske kvarteret (hvorfor har muslimene den kristneste gaten av alle?), ut løveporten og ned til Getsemane. Vi satte oss utenfor, men bestemte å ikke gå inn grunnet pengeløshet. På veien til Zion-porten og det jødiske kvarteret hørte vi hanen gale tre ganger.

Da vi endelig var tilbake hos våre jødiske brødre kjøpte vi frokost på Bonkers Bagels, for så å gå på Judaica Superstore der Tristan kjøpte seg en kippa. Stenseng lot være, ettersom kippa ødela sveisen, og kjøpte en lighter med Davidsstjerne i stedet.

Efter en tur innom bakeriet for å kjøpe challa gikk turen hjem, og vi satte oss på hostellets takterrasse og leste Haaretz. Fra øst hørte vi skuddveksling, og ble noe bekymret.

Det var fredag, og tid for shabbat, så vi gikk ned til klagemuren i god tid før solnedgang. Å gå frem til muren var selvsagt en stor opplevelse, Tristan med kippa og Stenseng med rallarhatt. Da shabbaten begynte klokken halv fem hadde det samlet seg store mengder jøder av alle slag, som ba, danset og sang. Vi kom i snakk med en hyggelig, dog sekulær bibliotekarjøde ved navn Michael som mest av alt lurte på hvordan Stenseng hadde kommet inn i sine trange bukser.

Det jødiske kvarteret stenger selvsagt under shabbaten, så vi bestemte oss i stedet for å utforske det kristne kvarteret. Der var det flere serveringssteder med god vin, og på en kiosk kom vi i snakk med en trist liten kristen araber, som akket seg over de kristnes situasjon i Jerusalem. "Om ti år er det ingen av oss igjen i Jerusalem," sa han. Huff. Jaja.

Til slutt endte vi opp på en slags restaurant der vi kom i snakk med en meget hyggelig tysk enkemann. Han var i Jerusalem for å ære sin døde kones minne. Det ble en både emosjonell og hyggelig samtale, på tysk.

Da den tredje flasken yayin edom var konsumert var det på tide å gå hjem. Møtte noen fulle hasidim på veien. Kick ass!



Morgentrett Tristan på hostellets takterrasse.



Fant forfedrene til en venn fra Hurdal.

På Via Dolorosa.

Utsikt over den jødiske gravlunden ved foten av Oljeberget.
Legg merke til kick ass hasidim i bakgrunnen.

Utsikt over Gehenna.

Deilig bagel til frokost.

Tristan kjøpte seg hasidisk kippa.

Leskende Makabi-øl.

Foran klagemuren like før shabbat ma'ariv.

Tristan foran Aron hakkódesj.

Snart er det shabbat!

Endelig shabbat. Stemning foran hakotel.

God vin i det kristne kvarteret.

Et søtt apotek.

En hyggelig tysk enkemann.

Dag 1

Torsdag 27. januar 2011 kl. 13:15 (lokal tid) ankom Stenseng og Tristan endelig David Ben Gurion internasjonale flyplass og sa: "Shalom!". Sikkerhetskontrolløren spurte om vi var ortodokse jøder. Deretter kunne vi endelig ta det første steg ut på israelsk hellig jord og ta dype åndedrag av hellig luft.

Vi fant en minibank, og oppdaget at vi ikke hadde spenn. Ingenting... Ingen av oss. Vi sjekket så hvor mye toget til Jerusalem kostet, og heldigvis hadde Tristan akkurat nok penger på kredittkortet til billetter. Vi måtte bytte tog i Tel Aviv, og ble sittende der og vente i to og en halv time. Stenseng leste "Fra Abraham til Golda Meir" av Asbjørn Nordgård, og Tristan leste "A History of the Hebrew Language" av A. Sáenz-Badillos. Ellers undret vi oss over hvor tiltrukne vi var av jødiske ungpiker i uniform med svære gønnere.

Da vi endelig ankom Jerusalem togstasjon, befant vi oss langt borte fra gamlebyen, men ble snappet opp av en hyggelig arabisk taxisjåfør. Han kjørte oss til nærmeste minibank, hvor vi endelig fikk tatt ut penger, og så videre til Jaffa-porten.

Vi fant innkvartering og vandret gatelangs. Endte opp i det jødiske kvarteret, og fant en kosher burgersjappe full av soldater fra den israelske hær, som nøt sine burgere med maskingevær i fanget og bønneboken på bordet. Vi spiste de enorme kosherburgerene mens vi tittet på noen småhasidim som spilte fotball mot synagogeveggen.

Ved aftenens ende havnet vi på en kiosk hvor vi fikk sitte og drikke deilig galileisk rødvin (yayin edom). Dette stedet var en koselig møteplass for unge hasidim som røkte, drakk og så basketball på fjernsyn. Kick ass.

Kosher bagel på flyet.

Tristan anslår jødeprosenten i flyet til å være 90%.

Tristan endelig fremme på Ben Gurion flyplass.

Lite spenn. 7 shekel.

Jerusalem! Tristan ved Jaffa-porten, med Davids tårn i bakgrunnen.

Deilig kosherburger i det jødiske kvartalet.

En trivelig kiosk med servering.

Godt utvalg øl.

Sitter og venter på å dra

Vi har ikke penger. Men vi håper å finne nok spenn til flytoget...