Ivri l'chaim: Dag 2

Vi sto opp tidlig og startet dagen med å gå Via Dolorosa baklengs; fra Golgata gjennom det muslimske kvarteret (hvorfor har muslimene den kristneste gaten av alle?), ut løveporten og ned til Getsemane. Vi satte oss utenfor, men bestemte å ikke gå inn grunnet pengeløshet. På veien til Zion-porten og det jødiske kvarteret hørte vi hanen gale tre ganger.

Da vi endelig var tilbake hos våre jødiske brødre kjøpte vi frokost på Bonkers Bagels, for så å gå på Judaica Superstore der Tristan kjøpte seg en kippa. Stenseng lot være, ettersom kippa ødela sveisen, og kjøpte en lighter med Davidsstjerne i stedet.

Efter en tur innom bakeriet for å kjøpe challa gikk turen hjem, og vi satte oss på hostellets takterrasse og leste Haaretz. Fra øst hørte vi skuddveksling, og ble noe bekymret.

Det var fredag, og tid for shabbat, så vi gikk ned til klagemuren i god tid før solnedgang. Å gå frem til muren var selvsagt en stor opplevelse, Tristan med kippa og Stenseng med rallarhatt. Da shabbaten begynte klokken halv fem hadde det samlet seg store mengder jøder av alle slag, som ba, danset og sang. Vi kom i snakk med en hyggelig, dog sekulær bibliotekarjøde ved navn Michael som mest av alt lurte på hvordan Stenseng hadde kommet inn i sine trange bukser.

Det jødiske kvarteret stenger selvsagt under shabbaten, så vi bestemte oss i stedet for å utforske det kristne kvarteret. Der var det flere serveringssteder med god vin, og på en kiosk kom vi i snakk med en trist liten kristen araber, som akket seg over de kristnes situasjon i Jerusalem. "Om ti år er det ingen av oss igjen i Jerusalem," sa han. Huff. Jaja.

Til slutt endte vi opp på en slags restaurant der vi kom i snakk med en meget hyggelig tysk enkemann. Han var i Jerusalem for å ære sin døde kones minne. Det ble en både emosjonell og hyggelig samtale, på tysk.

Da den tredje flasken yayin edom var konsumert var det på tide å gå hjem. Møtte noen fulle hasidim på veien. Kick ass!