Ivri l'chaim: Dag 11

Ettersom gårsdagen hadde vært særdeles hyggelig, sto vi ikke opp før kl ti. Vi kom oss ut av gamlebyen og hastet mot busstasjonen med sekkene fulle av menorot, kippot og tallitot. Vi fant omsider den riktige bussholdeplassen, og gledet oss stort over antallet hasidiske jøder som så ut til å skulle reise med samme buss. Da Tristan tok på seg oppgaven å skaffe noe koshermat, fant Stenseng det for godt å slå av en prat med en hissig jødinne som beklaget seg over hvor sekulært Israel hadde blitt. Stenseng var til hennes store forundring helt enig.

Bussen ble møtt av en veldig skare av både jøder og goyim som presset seg frem for å få en god plass. Tristan hadde perfeksjonert denne teknikken da han som barn stod i kø for å få autografen til Ole Børud, og vi fikk dermed en utmerket plassering i bussen, som forøvrig var fylt med både Rebbe Nachman- og Rebbe Schneerson-tilhengere i edensk jødeharmoni. Da bussen tok en liten pause i det sydlige Galilea, kom vi i snakk med en hyggelig og nysgjerrig nordkalifornisk jøde som bodde i byen vi skulle til, og lurte på hva som dro oss dithen.

Etter nok en time gjennom et landskap som minnet oss veldig om en del av det sydlige Rogaland, skimtet vi en by på en fjelltopp i det fjerne. Da byen nærmet seg, og vi så na nacher ligge i veikanten, "Na nach nachma Nachman m'Uman" på ethvert gatehjørne, og jødekrøller på ethvert hode, visste vi at vi var fremme. Tzfat, eller Safed som Ottomanerne kalte byen, lå foran oss som et gammelt postkort fra en jødeghetto i de italienske alper, eller no'.

Vi hoppet ekstatiske, om noe usikre på hvor vi skulle bo og om noen kom for å møte oss, av bussen og ble møtt av en meget hyggelig dog lavmælt hasidisk jøde ved navn Jakov, som sa han skulle kjøre oss til hostellet. Dette såkalte "hostellet" var riktigere sagt et palass av en leilighet med nydelig bad, kjøkken, et representativt utvalg av jødisk litteratur, og tre verandaer, hvor man fra den ene kunne se helt til Genesaretsjøen og Tiberias. Tristan begynte straks å fantasere om å flytte hit, mens Stenseng saumfarte kartet etter barer.

Etter en tur gjennom gamlebyen, som resulterte i at vi kom tilbake med lechem, hummus, kosher potetløv og yayin edom, satte vi oss ned med hver vår bok av Rebbe Nachman for å sammenligne oversettelser. Da noen av Nachmans fortellinger gikk over hodet på oss, fant vi fram Det Nye Testamente og konstaterte at en viss jødisk rabbi for omtrent to tusen år siden hadde tilbrakt en god del tid i nettopp disse fjellområder. Hosianna!