Grunnet at nattens sekularistaktige oppførsel (igjen) hadde satt sine spor, og vi våknet til en syndeflod ikke sett makan til siden Noas lille hobbyprosjekt viste seg å være verdt de hundre årene det tok å fullføre, ble det i grunn lite vi fikk sett av Tel Aviv. Vi spiste en nydelig frokost på en hyggelig kafé, handlet jødepoesi av en hyggelig pothodejøde, og så var tiden inne for å forlate det lovede land til fordel for ett litt mindre lovende.
Vi ankom Ben Gurion-flyplassen med hver vår lille sekk, som nå var proppet full av tallitot, Schneerson-effekter og yayin edom. At vi skulle ha tilbrakt to uker på loffen i Israel uten mer bagasje virket så usannsynlig for sikkerhetsvaktene at de brukte over en halv time til å sjekke våre pass og rulleblader. Da det endelig var gjort, måtte vi gi fra oss alle væsker (som desverre innebar at Stenseng med en klump i halsen ga fra seg sin siste flaske yayin edom) og stille oss i kø til nok en sikkerhetskontroll. Da denne var kjapt unnagjort omtrent en time senere, fikk vi lov til å gå videre til enda en sikkerhetskontroll, og passerte denne uten noen større problemer enn at vi ble litt forlegne da jødetollerne oppdaget mengden av jødeeffekter i håndbagasjen.
Etter all ventingen var det både deilig og vemodig å sette seg i avgangshallen med hver vår Goldstar og stirre tomt mot Schneerson-portrettet ved siden av momsfributikken. For å bruke opp våre siste shekler gikk vi innom souvenirbutikken hvor Tristan kjøpte seg en særdeles vakker, håndlaget nakkepute med et nydelig jødenasjonalistisk broderi, og Stenseng kjøpte en kvalitetsfyllejødepenn til en venn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar