Dag 9

Vi sto opp og nøt vår morgenkaffe i det arabiske kvarteret, og bestemte oss deretter for å gå til nybyen og finne frokost. Merkelig nok, for første gang på vår hellige tur, bestilte vi ikke det samme, og i ettertid er det lett å se dette som et tegn på at vi denne dagen skulle være mer usynkronisert enn de foregående.

Vi beveget oss mot markedet Mahane Yehuda, der vi var på gatefest dag 5. Det regnet tungt, og Tristan kjøpte seg derfor ett eksemplar av det karakteristisk hasidiske hattetrekket. I markedet yret det av jødeliv, og det var allslags boder med mat, klær og kitsj. På veien tilbake til gamlebyen var vi igjen innom den Schneerson-fascinerte perserjødiske skohandleren, og Tristan fikk kjøpt seg ett nytt par pensko.

Vi hadde gjennom vår venn Ori kommet i kontakt med noen som skulle ordne deltagelse i et shabbatsmåltid for oss, så etter å ha sittet og pratet med Moshe om familien hans over noen Goldstar, bar det ned til Hakotel for shabbat ma'ariv. Vi ble, etter å ha ventet et par kalde timer i regnet, eskortert til Ma'alot Dafna (et distrikt nord for gamlebyen) av en homofil jøde som insisterte på at vi skulle gå raskt, dog han gikk selv sakte bak oss og konverserte med en yndig italiensk ungkvinne.

Endelig fremme, ble vi igjen stående ute og fryse i regnet, og kom i snakk med to smått utviklingshemmede britiske jøder som mumlet på bred Manchester-dialekt. "What?" Omsider fikk vi komme inn hos Rabbi Mordechai Machlis og hans frue Henny. Rabbi Machlis var en meget gjestmild og sjenerøs jøde som i tillegg til å invitere goyim som oss på shabbat, driver veldedighetsarbeid for Jerusalems dårligstilte jøder. Omkring femti menn, de fleste omskjærte, samt noen av det fagrere kjønn, var samlet hos rabbien denne kvelden. En broket forsamling, får man vel si.

Shabbatsmåltidet startet med forbønn og brytingen av brødet. Rabbi Machlis talte om Andre Moseboks mindre interessante kapitler og ledet sangen, og en besøkende rabbi fra Amerika talte om Kaballah. Rebbe Schneerson ble også nevnt, noe som selvsagt varmet våre hjerter. Vi ble servert mye god mat, og spesielt gledet vi oss over endelig å få prøve gefilte fish, selv om det egentlig smakte drit.

I løpet av måltidet oppfordret Rabbi Machlis de besøkende til å predike, og en amerikansk lærd jøde talte inspirerende om kunnskapens tre, kjerubene og det flammende sverd som vokter livets tre. En feit tysk jødekvinne benyttet oppfordringen til predikering til en kjapp innføring i ernæringsfysiologi, noe som ikke falt like godt i jord blant forsamlingen. En halvsenil britisk na nach fortalte deretter en Rebbe Nachman-fortelling fritt etter "hukommelsen".

Da vi så hadde sunget måltidets siste jødevise takket vi for oss, og Stenseng skyndte seg ut for å fyre opp en sigg og kapre en drosjebil for å kjøre oss til puben. Tristan var derimot i en sterkt jødete sinnsstemning, og ville hjem til hostellet og shabbatsove. Slik gikk det til at Stenseng havnet på ensom snurr, tilbake på Hataklit, der han igjen kom i snakk med Jonathan, forfatteren og journalisten fra dag 7. Etter en lang diskusjon om arabere, skotsk folkemusikk, russisk litteratur, svensker, og persisk poesi bar det hjem til hostellet, der Tristan lå og ventet smånervøs. Etter at han var blitt beroliget satte Stenseng seg i hostellets resepsjon og diskuterte Paulus med en baptistprest som lå og dormet på sofaen. Paulus!

Tristan med hattetrekk på markedet Mahane Yehuda.

Hos Rabbi Malchis var fotografering ikke tillatt. Happy Dagger beklager dette.

Den gode samtale på puben.