Solen hadde strålet over de galileiske fjell vår ankomstdag, men denne dagen var preget av regnvær og mørke skyer. Vi forsøkte å gjøre oss kjent med Tzfat, og vandret rundt i det såkalte kunstnerkvarteret. Tristan fikk en spontan klem av en kaféjøde ved navn Nissim. Kick ass!
Vi var innom nok en judaicabutikk, hvor Stenseng gikk bananas i hyllen med Schneerson-effekter. Alt fra kjøleskapsmagneter til barndomsbilder av rebben ble kjøpt av den spansktalende jødekassegutten. Med våre nyervervede jødeeffekter i påsan, gikk vi en tur gjennom parken, eller citadellen som den kalles, hvis beliggenhet er midt i sentrum, oppe på høyden som byen spinner seg rundt. Ruinene av en korsfarerborg er det store trekkplasteret, men vi ville finne den baren som visstnok skulle være der. Det klarte vi ikke.
Derfor fant vi heller et supermarked med meget billige talittot, og igjen satt pengene løst. Etter lunch hjemme i vårt palass, fortsatte Nachman-lesningen, og deretter bar det ut i gatene. Middag ble inntatt på en restaurant i sentrum, der de serverte tørr kyllinglever og andre jødiske delikatesser. To amerikanske jøder på nabobordet diskuterte de orgasmiske kvaliteter i møtet med Hashem.
Da utelivet i Tzfat ikke er av noen utpreget livlig art, tilbrakte vi kvelden i palasset ved å kle oss opp i våre jødeklær, studere jøderier og drikke yayin edom.
![]() |
| Jødebutikken hadde en hel reol med Schneerson-effekter. |
![]() |
| Hva?! En slange i paradis? |
![]() |
| Jesus lever? Neida, det er kyllinglever. |
![]() |
| Guttene følte seg endelig som ordentlige jøder. |




Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar