Dag 4

Vi våknet før daggry og hørte regnet falle. Våre første dager i Ka'anan hadde vært velsignet med strålende vær, men nå var det tydeligvis slutt på denslags. Herren være lovet uansett.

Vi bestemte oss derfor for å driste oss utenfor gamlebyen for første gang, og utforske nybyen og dens fristelser. Et antikvariat med jødisk litteratur og plater bød på god ly fra regnet, og mens Tristan fordypet seg i greskjødiske sekstitallsschlägers fant Stenseng en rekke interessante singler med krigshissende israelsk gladpop.

Etter en tur innom den store synagogen, hvor Tristan var på do, bar det tilbake til gamlebyen og gudstjeneste i Den hellige gravs kirke. Denne kirken er bygget over både Golgata og Jesu grav, og vi fikk gå inn i ædiculaen og knele der Mesterens kropp lå et par dager har vi hørt. Det pågikk både armensk og greskortodoks gudstjeneste i kirken, men mens Tristan storkoste seg gikk Stensengs tanker til profeten Blake og hans poem om kjærlighetens have. Pretensiøs kødd.

Da vi dernest hadde spist middag i en sveitsisk jøderestaurant gikk vi tilbake til hostellet og sov et par timer. Hva nå? Jo, vi måtte nesten tilbake til nybyen, og fant der en hyggelig kneipe med grønsjmusikk (eller "classic rock", som det kalles her nede). Bartenderen var en meget hyggelig, dog sekulær jødegutt vi tror het Chell, og han introduserte oss for det israelske anisbrennevinet ha'arak. Kick ass!

Spennende platebutikk.

Stenseng leser avisen.

Morsomt skilt.

Armensk gudsdyrkelse i Den hellige gravs kirke.

Grekere i kjerka.

Trett Tristan.